Hjartdal kirke

Hjartdal kirke

Bakgrunn
Hjartdal er et gammelt kirkested, men bosetningsmønsteret var annerledes i gamle dager. Dermed kan kirkestedet virke usentralt i dag, men tidligere var dette sentrum i bygda. Hjartdal omfattet i gamle dager også Åmotsdal og Svartdal, som i dag er i Seljord kommune. Gamlekirken er første gang omtalt i 1414. Jens Nilssøn forteller i sin visitasskildring fra 1595 at kirken lå på en hjerteformet odde delvis omgitt av elven Bjorå, hvorav navnet Hjartdal. Dette var en stavkirke som gikk under navnet Holmskirken (eller Holmskykja). Kirkestedet var imidlertid så fuktig at grunnstokkene råtnet, og det holdt ikke å ha steinheller under. Tidlig på 1800-tallet var lysten på å reparere gamlekirken minimal, og det lå an til nybygging. Den nye kirken ble oppført lenger bort fra elven, men kirkegården ned mot elven brukes fortsatt, og det sies at gamle murrester skal være å finne der.

Hjartdal kirke
Hjartdal kirke
Hjartdal kirke

Kirkebygg
Hjartdal kirke ble oppført av byggmester Halvor Høgkasin, som hadde oppført Rauland kirke sammen med Jarand Rønjom i 1803, og før det hadde han oppført Tuddal kirke (innviet 1796). Hjartdal kirke har mange fellestrekk med Raulandskirken og de andre Rønjom-kirkene (Åmotsdal og Vinje). Det er en laftet korskirke etter et mønster som opprinnelig skal ha vært inspirert av forrige inkarnasjon av Skien kirke (steinkirke fra 1783). Kirken ble oppført i 1809, men innviet først den 12. juli 1812. Den har rundt 220 sitteplasser. Dette kan ifølge boken om Hjartdals kirker økes til ca. 250 ved hjelp av innsatte stoler.

Gamlekirken var som andre kirker i landet blitt solgt på auksjon i 1723, og nykirken kom på menighetens hender i 1874. Utvendig bærer kirken i dag preg av endringer som ble gjennomført i 1888, da stilen ble endret mot nygotikk/sveitser, tårnhetten ble endret, og kirken fikk små utbygg ved dørene. Også det påmalte kirkeuret må være en senere tilføyelse. Det viser klokken 11, men tidlig på 1800-tallet var kirketiden tidligere. Det var en periode stemning for å flytte kirken et annet sted, men det skjedde ikke.

Interiør og inventar
Innvendig har kirken, i likhet med Rønjom-kirkene, kor i østre korsarm med prekestolalter, et utpreget barn av sin tid. Selve kirkerommet er dermed nærmest T-formet. Det fysiske inventaret er svært likt det i Åmotsdal, Rauland og Vinje, men det er umalt og tilsynelatende mer opprinnelig. Dette er imidlertid en rekonstruksjon utført under Wilhelm Swensens ledelse (og med Finn Krafft som konsulent) ved en restaurering i 1940–41. Ved endringene i 1888 ble den opprinnelige alterveggen revet, og kirken fikk en nygotisk altertavle. Rekonstruksjonen har imidlertid skjedd på grunnlag av gjenværende detaljer i de nevnte kirkene (og benkene etter Tuddal), så det er mulig den gir et realistisk bilde av kirkens opprinnelige interiør. Det er i Hjartdal altså umalt, men dermed kommer også utskjæringene (som det er mer av her enn i de andre kirkene) mer til sin rett.

Alterveggen med prekestolen ble altså rekonstruert etter arkitekt Swensens planer, og snekkerarbeidet ble utført av John K. Haugen og Gunleik Djupedal. Ifølge «Kirker i Norge» (og Kirkebladets jubileumsnummer) hadde man tatt vare på selve prekestolen samt noen av utskjæringene. Det gamle alterbordet ble tatt i bruk igjen ved restaureringen i 1941. Altertavlen har bilder malt av Terje Grøstad til jubileet i 1962. I midten er sjangerbildet «Kristus in mandorla» og rundt det fire bilder som viser Jesu fødsel, Jesus som hyrde, nattverden og korsfestelsen. Døpefonten er fra 1826 og ble tatt i bruk igjen ved restaureringen i 1941. Dåpsfatet i tinn er av samme alder. Døpefonten fra stavkirken er å finne på Folkemuseet.

Til jubileet i 1962 fikk kirken et harmonium fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Dette ble i 2000 byttet ut med et ni stemmers pipeorgel bygget av J.E. Spigseth. En av de to kirkeklokkene skal være fra 1450 og må i så fall nødvendigvis ha blitt overført fra stavkirken. Den andre ble støpt av Olsen Nauen i 1924. Lysestaker og sølvtøy ble overført fra stavkirken til dagens kirke. En dørhammer fra stavkirken er å finne i Universitetets oldsaksamling.

Minnesmerke over bondeopprør
Minnesmerke over bondeopprør
Gapestokk

Kirkegård og omgivelser
Kirkegården går altså ned mot elven og ligger adskilt fra kirken. På den finnes flere relativt gamle gravsteiner, bl.a. med solkors. Øst for parkeringsplassen (eller rettere sagt mellom to parkeringsplasser) står et kombinert bårehus og servicebygg fra 1997. Det avløste et bårehus fra 1965 som stod nærmere kirken. Den østre parkeringsplassen er fra 2008. En stor minnestein ved den vestre parkeringsplassen minner om et bondeopprør på 1500-tallet med følgende tekst: «Bondeopprøret i Ambjørndalen: Til minne om telebøndenes kamp imot det framande embetsverket 1540». På selve kirken minner en blå plakett satt opp i anledning grunnlovsjubileet i 2014 om at Hjartdal kirke var valgkirke i 1814. Vest for kirken står en stein med gapestokk.

Hjartdal kirkegård

Kilder og videre lesning:

Tilbake til fylkeslisten
Tilbake til forsiden